Mellomvirvelskivene ligger mellom ryggvirvlene gjennom hele ryggraden. Disse består av ytre ringer av hard brusk samt et mykere kjernemateriale. Hvis de ytre ringene sprekker, vil det myke kjernematerialet presses ut i ring-lagene (anulus ruptur).

På utsiden av ringene/skiven kalles det prolaps. Begge tilstander har ganske like symptomer og er vanskelig å differensiere. Avdekkes med en MR-undersøkelse. Dette blir sjeldent operert, fordi det viser seg at konservativ behandling har bedre resultat.

Se prolaps-video ved klikke her 

Årsak

Smertene kommer oftest plutselig og uten forvarsel, men prolaps er et resultat av en langvarig prosess. Man får ikke prolaps i en ellers sunn skive. Prolaps skyldes slitasjeforandringer, ifm livsstilsrelaterte årsaker. Mistrivsel kan også være en medvirkende årsak.

Pågående nedbrytning av skiven oppstår ved tunge løft, ensformig/statisk sittestilling/arbeid, og lite trening. Belastningene gjør skiven delvis mer og mer slitt, til den til slutt ikke tåler mer. Da kan ellers enkle bevegelser som å bøye seg ned til gulvet, vri overkroppen eller hoste være nok til å utløse smerte.

Ordet SLITASJE brukes ofte, men er feil. Det er viktig å skjønne at det som fremstår som «slitt», er en konsekvens av nedsatt ny-vekst av celler og vev. Samt kroppens kompensasjon, som for eksempel er å legge på mer kalk for å forsterke leddet. Altså fravær av tilheling. Vi har fokus på å fremme tilheling. (Se 3-faser)

Symptomer

Prolaps beskrives etter det nivået i ryggen som det stammer fra. Nervene som går ut i prolaps-nivået, påvirker de muskler og ledd som de forsyner. Et prolaps i ryggen vil føre til press på nervene og gi symptomer ut i bena i form av smerte, nummenhet og nedsatt kraft. Nøyaktig hvilke plager du får, og hvor plagene merkes, kommer an på hvor i ryggen prolapsen er og omfanget av prolapsen.

Mellomvirvelskivene er en pute mellom ryggvirvlene. Disse putenes funksjon er å støtte bevegelse av ryggraden, samt at de fungerer som støtdempere når man er i bevegelse. Mellomvirvelskivene består av fibre (er som en tykk akillessene), og en mykere kjerne (omtrent som en «Berlinerbolle»).

Skivebukning oppstår når det indre kjernematerialet presser seg ut mot ryggmarg eller nerverot. En skivebukning kan hos noen være forstadiet til prolaps, der de ytterste ringene ikke har sprukket opp enda. Skivebukning er en forholdsvis vanlig tilstand. Vi vet at en stor del av befolkningen går rundt med dette til enhver tid uten å oppleve smerter, men hos noen vil det kunne gi symptomer.

Årsak

Slitasje på skivene som kan lede til skivebukning er en langvarig prosess som pågår over flere år. Trolig er arvelig disponering en av de viktigste enkeltfaktorene for å få denne typen slitasjeskade, men feil arbeidsbelastning over lengre tid, inaktivitet/lite trening eller et kraftig traume kan være medvirkende til denne prosessen. Slitasjen over tid gjør at skivevevet blir svakere og etter hvert kan en skivebukning oppstå.

Symptomer

Skivebukninger kan gi lokale smerter i ryggen eller nakken, samtidig som de kan gi strålingssmerte til andre deler av ryggen, enn der den faktisk sitter. Enkelte bevegelser som å bøye seg fremover, sitte eller stå over lengre tid, kan også oppleves som smertefullt.

Vurdering

Prolaps er en vanlig plage blant befolkningen. Statistisk har 70-80 % av den voksne befolkningen  hatt prolaps, ofte uten at de er klar over det. 

Hva er plagen

En skiveprolaps innebærer at innholdet i mellomvirvelskiven, som har en støtdempende funksjon, blir ødelagt og presses ut gjennom skivekapselen, inn i ryggmargskanalen og trykker på en nerverot. Dette kan føre til ryggsmerter og isjiassmerter.

Symptomer for plagen

Prolaps kan oppstå hvor som helst i ryggsøylen, men mest vanlig er det i nakken og i korsryggen. I de tilfellene det oppstår trykk på nerveroten vil prolapsen forårsake utstrålende smerter ut i armene eller bena.

Hva kan vi gjøre

Kiropraktoren kan benytte ulike teknikker og behandlingsformer i kombinasjon med betennelsesdempende medisiner, akupunktur, massasje og i noen tilfeller kortisoninjeksjoner som utføres av anestesilege. Når prolapsen ikke lenger forårsaker utstrålende smerter og funksjonen i ryggen eller nakken er normalisert, er det viktig å følge et treningsprogram som settes opp i samarbeid med oss. Treningen styrker stabiliserende muskulatur og reduserer sjansen for tilbakefall.