Smerter i korsryggen

Smerter i korsryggen refererer til de smertene som er lokalisert mellom de nederste ribbena og rumpeballene. Smertene kan også stråle ned i setet og låret og enkelte opplever også smerter i lysken.

Man deler gjerne korsryggsmerter inn i akutte og kroniske smerter der sistnevnte henviser til de som har hatt vondt mer enn 12 uker. Pasienter som lett får tilbakefall og sliter med ustabil rygg blir også betegnet som kroniske. Akutte korsryggsmerter betegnes ofte som kink, hekseskudd eller som akutt lumbago.

Smerter i korsryggen oppstår ofte plutselig og gjerne i forbindelse med belastningssituasjoner. Andre ganger kan symptomene komme gradvis og i noen tilfeller kan det oppstå akutte og sterke smerter ved helt uskyldige og tilsynelatende lette belastninger. I slike tilfeller har vedkommende gjerne merket tendens til ubehag i en periode forut for kinket.

Faresignaler som i noen tilfeller kan tyde på alvorlig sykdom som underliggende årsak er:

  • Morgenstivhet som varer i mer enn en time
  • Høy senkning i kombinasjon med ryggsmerter
  • Smerter som ikke avtar ved ro
  • Vekttap, feber og redusert allmenntilstand

Undersøkelse

Individuell vurdering er en forutsetning for en riktig diagnose og et vellykket behandlingsresultat.

Grundig undersøkelse

Muskulatur, nerver, skjelett og betennelser produserer ofte helt forskjellige typer smerter og smertemønstre. Derfor er det viktig å bruke tid på samtalen med pasienten for å danne seg et bilde av hvor symptomene er lokalisert og hva slags symptomer det dreier seg om. For mange pasienter er det viktig å få avkreftet at smertene skyldes alvorlig sykdom og vanligvis kan kiropraktoren på grunnlag av samtalen og undersøkelsen konstatere at smertene skyldes enkle mekaniske funksjonsfeil som lett lar seg behandle.

Testing av funksjon og styrke

I løpet av undersøkelsen, blir det foretatt grundige tester av funksjonen på bekkenet, hofteleddene og alle ryggvirvlene i tillegg til ortopediske og nevrologiske tester. Styrken på stabiliserende muskulatur blir også testet. Om nødvendig henvises pasienten til røntgen eller MR og eventuelt blodprøvetaking dersom det skulle være nødvendig. De aller fleste pasientene trenger verken MR eller røntgen før behandlingen kan igangsettes.

Tilstandsrapport

På grunnlag av undersøkelsen vil kiropraktoren utarbeide en tilstandsrapport som ved hjelp av illustrasjoner, foto og tekst forklarer hva som er galt og hvilke behandlingstiltak som må igangsettes for å bli av med problemet.

Årsaker

Der er svært sjelden det er én årsak til smerter i korsryggen. Som regel er det flere årsaker som til sammen forårsaker plagene. Kiropraktorene er godt kjent med alle de faktorer som kan forårsake smerter i korsryggen og vil i løpet av undersøkelsen gi deg svar på hvilke forhold som forårsaker dine plager enten det skyldes skjelett, muskulatur eller nevrologiske forhold. I listen under finner du mange av årsakene til smerter i korsryggen.

Ledd-låsninger

Nedsatt bevegelighet i ledd i rygg- og nakkesøylen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres lett av en kiropraktor. Manipulasjonsbehandling er det mest effektive.

Muskelspenninger

er økt, unormal aktivitet i en muskel. Dette kan skyldes leddlåsninger, betennelser eller ubalanse i nervesystemet.

Myoser

er knuter i muskulaturen som gir smerte og ubehag. De er lette å oppdage, og behandles best med muskelterapi, akupunktur eller sterilvannsinjeksjoner.

Triggerpunkter

er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder.

Betennelser eller inflammasjon,

er den reaksjonen som skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Noen ganger kan det være hevelse og varme i vevet som følge av dette, men betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling og intramuskulær stimulering (IMS). De fleste betennelsene går over av seg selv.

Holdningsforandringer

Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlige arbeidsstillinger og / eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet kan føre til smerter i rygg- og nakkesøylen.

Nedsatt bevegelighet

Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler. Nedsatt bevegelighet kan også komme som følge av sykdomsprosesser (for eksempel slitasjegikt og leddgikt) eller skader.

Muskulær instabilitet

betyr at den stabiliserende muskulaturen rundt ett eller flere ledd er for svak eller ikke fungerer tilfredsstillende.

Tendinitter

Senebetennelse er den vanligste formen for betennelse som forekommer omkring hofteledd og bekken.

Slitasje

Slitasje i rygg- og nakkesøylen er som regel ufarlig, men kan i enkelte tilfeller være opphav til smerte eller annet ubehag.

Forkalkninger

i rygg- og nakkesøylen forårsaker som regel ikke smerte og deres betydning er sterkt overdrevet. Likevel er det tilfeller da dette kan ha betydning.

Ribbenslåsning

Nedsatt bevegelighet i leddene mellom de nederste ribbena og ryggsøylen kan forårsake muskelspenninger som forplanter seg ned mot korsryggen og i noen tilfeller frem mot magen.

Benlengdeforskjell

De fleste kan ha en liten benlengdeforskjell uten at det forårsaker symptomer. Det er først når benlengdeforskjellen er mer enn 5-7 mm og pasienten i tillegg har en tydelig skjevhet i ryggsøylen at man vurderer å bruke innleggssåle for å korrigere dette. Noen ganger kan benlengdeforskjellen være funksjonell det vil si at den er et resultat av låsninger og stram muskulatur i bekkenet. I så fall vil benlengden normaliseres når kiropraktoren og muskelterapeuten har gjenopprettet normal funksjon i bekkenet.

Skiveprolaps

Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50% av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

Skiveprotrusjon

Hoven skive som kan irritere nerveroten.

Diskogene smerter

oppstår når smertefibrene i det ytterste laget av mellomvirvelskivene blir utsatt for irritasjon, enten på grunn av sprekkdannelser i skiven, eller når skivekjernen presses frem- eller bakover ved bestemte typer aktivitet.

Myofasciale dysfunksjoner

Musklene er omgitt av hinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etter hvert smerter og ubehag hos en del pasienter.

Spinal stenose

Trang spinalkanal på grunn av forkalkninger vil før eller senere forårsake smerte og nedsatt funksjon. Dette forekommer vanligvis i korsryggen, men kan også forekomme i nakken. I korsryggen forårsaker det smerter i bena som tiltar når man går. De fleste vil oppnå smertelindring med manipulasjonsbehandling, traksjon, muskelterapi og akupunktur.

Muskulær ubalanse

Med dette mener vi tilstander der det er åpenbare forskjeller i spenningstilstanden og styrke mellom den ene siden av kroppen og den andre.

Hormonelle forstyrrelser

Særlig hos kvinner kan det forekomme hormonforstyrrelser som påvirker allmenntilstanden, og som kan gi smerte og ubehag i muskel- og skjelettsystemet. De to vanligste problemene er lavt stoffskifte og for lav østrogen- og / eller progesteronproduksjon i forbindelse med overgangsalderen. Mange har også ubehag på grunn av insulinresistens. Dette skyldes blant annet kosthold som inneholder for mye karbohydrater. Symptomene på hormonforandringer kan variere. Vektøkning, generelle smerter, lite energi, treg mage, nedsatt immunforsvar og hetetokter er bare noen av symptomene.

Matintoleranse

Mange pasienter kan reagere negativt på bestemte mattyper uten at det kalles allergi. Manglende evne til å fordøye bestemte typer mat kan foårsake kroniske betennelser, hodepine, migrene, redusert allmenntilstand, fordøyelsesbesvæ og smerter i muskel- eller skjelettsystemet.

Hofteleddsslitasje

Slitasje i hofteleddet vil over tid gi sterkt nedsatt bevegelighet og smerter. Det er dessverre lite man kan gjøre for å reversere situasjonen, men i årene forut for en operasjon kan man som regel lindre smerten betydelig med tverrfaglig behandling. Det innebærer blant annet manipulasjon, trykkbølgebehandling, akupunktur, mobilisering og betennelsesdempende medisiner.

Psykosomatiske plager

er smerter og plager som er forbundet med eller forårsaket av forskjellige former for stress.

Instabilitet

betyr at leddflatene har en tendens til å skli fra hverandre på grunn av svak muskulatur eller skader på leddbånd.

Behandlingsformer

Alle pasienter er unike. I praksis betyr det at to pasienter med like symptomer kan ha helt forskjellig utgangspunkt for sine plager. Derfor har kiropraktoren rollen som rådgiver for deg som har plager i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Enten du trenger fysioterapi, massasje, opptrening eller andre behandlingsformer, vil kiropraktorene og de andre terapeutene gi deg råd, slik at du kommer til riktig behandling med en gang. Kiropraktoren vil også sørge for henvisning til spesialister eller andre tilleggsundersøkelser dersom det skulle være nødvendig.

Spesifikk manipulasjon

er manuelle grep som utføres for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt på låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

Triggerpunktbehandling

Når man trykker på aktive triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner og trykkbølgebehandling, og en rekke andre metoder.

Posisjonell frigjøring (strain)

En effektiv behandlingsmetode for å fjerne kroniske og akutte muskelspenninger. Anspente muskler holdes i den stillingen som gir mest smertelindring, samtidig som terapeuten stimulerer muskulaturen.

Muskulering

Dyp massasje langs muskelfibre i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid.

Dybdemassasje

Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene.

Traksjonsbehandling

er en behandlingsmetode som brukes på pasienter som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

IMS, intramuskulær stimulering

er en form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en rykning, for deretter å slappe av.

Myofascial frigjøring

har til hensikt å frigjøre muskler og muskelhinner, og den anspentheten som ofte forplanter seg gjennom flere nivåer i kroppen. Behandlingen kan oppleves ubehagelig, og pasienten bør gjennomgå 10-12 behandlinger før normal kroppsbalanse er gjenopprettet.

Behandling med aktivator

Aktivator er et behandlingsinstrument som kiropraktorer bruker for å løsne på fastlåste ledd og stram muskulatur uten å bruke manipulasjonsbehandling. Ved å trykke på aktivatoren påfører man pasienten mange små hurtige slag som løsner på leddet og bedrer funksjonen i muskulaturen.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølger er en serie med hurtige slag som trenger opptil 35 mm under huden og løser opp kroniske betennelser i muskulatur og senefester. Behandlingen har god effekt på betennelse i skuldre, albuer, hofter, bekken, knær og føtter. Behandlingen gjentas 4-5 ganger.

Artikulering

er manuelle teknikker som frigjør muskelhinner og øker bevegeligheten i ledd og muskulatur.

MTT, medisinsk treningsterapi

er en spesifikk form for trening som gjøres under kyndig veiledning av fysioterapeut. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

Slyngetrening

Ved hjelp av slynger blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som ellers ikke er i bruk. Aktiviseringen av disse musklene skaper stabilitet og gjenoppretter normal bevegelighet i leddene, slik at pasienten får mindre smerter og mindre risiko for tilbakefall.

Sterilvannsinjeksjoner

kan gjøre vondt, men det er også meningen. For pasienter med kroniske smerter i skuldrene, mellom skulderbladene og i korsryggen kan sterilvannsinjeksjoner være et godt alternativ eller supplement for å fjerne akutte eller kroniske smerter. De fleste opplever umiddelbar bedring etter behandlingen. For mange vil den positive effekten vedvare. Behandlingen gjentas 1-4 ganger.

Mensendiecktrening

er en spesialisert form for trening som pasienten gjør i samarbeid med fysioterapeut. Treningen skaper større bevissthet om kroppsholdning. Den gir bedret motorisk kontroll.

Medikamentell smertebehandling

Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner over en lengre periode, noen kanskje resten av livet. Kortison, betennelsesdempende medisiner, smertestillende medisiner, antidepressivs, antiepileptika og triptaner (migrenemedisin) er eksempler på medisiner som benyttes ved ulike smertetilstander. Disse medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med kiropraktoren. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er føre var. Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

Akupunktur

er en gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

Kortisoninjeksjoner

Mange pasienter med kroniske smerter har også kroniske betennelser. Kortison er et hormon med kraftig betennelsesdempende effekt og kan med fordel injiseres for å dempe både akutte og kroniske betennelser. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Kortisoninjeksjoner kan settes i muskler, triggerpunkter, i nærheten av sener og seneutspring og mot nerverøtter og andre nerver.

Korsett

I den akutte fasen kan det være nødvendig å stabilisere området for å unngå ytterligere skade. Bare i sjeldne tilfeller er det nødvendig å bruke korsett i mer enn 1-2 uker.

Innleggssåle

Som regel brukes en innleggssåle for å bygge opp et kort ben, eller på begge føtter dersom det foreligger en feilaktig fotstilling.

Betennelsesdempende gel

Det finnes flere typer gel på markedet som har betennelsesdempende effekt. Gelen smøres på huden flere ganger per dag. Den har effekt i løpet av 30-60 minutter.

Fasettleddsnerveblokkade

Refererer til injeksjoner som utføres ved hjelp av røntgengjennomlysning, og gjøres først og fremst for å lokalisere de strukturene som forårsaker kroniske smerter i nakke og rygg. Injeksjonen kan i akutte tilfeller gi midlertidig bedring.

Denervering / radiofrekvensbehandling

Ved hjelp av røntgengjennomlysning føres en sonde inn mot nerven som forårsaker smerte. Ved tradisjonell radiofrekvensbehandling varmes nerven opp til 70-80 grader, mens man ved pulset radiofrekvensbehandling varmer området opp til kun 42-43 grader. Metoden kan være svært effektiv for utvalgte nakke- og ryggpasienter, men skal først anvendes dersom man ikke oppnår tilfredsstillende resultat med andre behandlingsmetoder.

Nerverotsblokkade

utføres på pasienter som har isjias på grunn av prolaps i korsryggen. En nål føres inn mot prolapsen, og ved hjelp av røntgengjennomlysning sprøyter man lokalbedøvelse og kortison inn mot rotkanalen for å dempe betennelsen i området. Mange opplever ganske umiddelbar effekt med denne behandlingen og kan spare uker og måneder med sykeleie.

Hormonbehandling

For mange kvinner som lider av hormonforstyrrelser, kan det være vanskeligeå finne årsaken til problemet ved hjelp av tradisjonelle blodprøver.Østrogentilskudd er omdiskutert. Internasjonale studier viser at østrogentilskudd kan føre til brystkreft. Nye behandlingsformer har i de senere år blitt tatt i bruk for å hjelpe pasienter med hormonforstyrrelser. Leger som arbeider med denne pasientgruppen, benytter seg av andre typer hormontilskudd og hormonstimulerende midler i tillegg til at de legger vekt på et sunnere kosthold og kosttilskudd for pasienten. Mange pasienter opplever å få bedre livskvalitet, mer energi og mindre smerter etter riktig behandling.

Epidural

kan av og til benyttes for å redusere eller ta bort smerter i korsryggen og bena. Epidural virker på ca. 50% av pasientene fordi kortisonet demper produksjonen av de stoffene som forårsaker betennelse. Behandlingen har sjelden varig effekt, men kan være svært nyttig i en akuttsituasjon for å redusere smerten og for at pasienten skal komme i gang med annen behandling. Når man utfører en epidural, injiserer man kortison i epiduralrommet, som er fylt med fett og mange blodårer. Inngrepet tar 15-30 minutter. Pasienten kan vanligvis gå hjem en halv time etter inngrepet. Epidural innebærer sjelden noen risiko for pasienten, selv om det har vært rapportert om tilfeller av nerveskader og infeksjoner i forbindelse med inngrepet.

Kostholdsveiledning og tilskudd

For mange kan omlegging av kostholdet gi stor gevinst i forhold til muskel- og skjelettsmerter, men også med tanke på vekt og generell helse. Kiropraktoren som arbeider etter prinsippet om multimodal behandling, vil derfor anbefale et variert kosthold med lite karbohydrater og riktig tilførsel av fettsyrer samt viktige vitaminer og mineraler. Enkelte pasienter har kroniske smerter på grunn av matintoleranse. Dette er en betydelig mer kompleks lidelse som det kreves avanserte blodprøver for å finne ut av. Dersom det er mistanke om matintoleranse, vil pasienten bli henvist til ernæringsterapeuter med kompetanse på dette området.

Ernæringsterapi

For å oppnå et vellykket behandlingsresultat kan det være nødvendig å avstå fra bestemte typer matvarer samtidig som man tilfører viktige vitaminer, mineraler, proteiner, urter, enzymer og andre stoffer for å bedre immunforsvaret.

Samtaleterapi / psykoterapi

Det finnes en rekke ulike retninger innenfor samtale- og psykoterapi. Det er viktig at kiropraktoren har kontakt med både tradisjonelle og utradisjonelle behandlere innenfor dette fagområdet, slik at pasienten får flere alternativer dersom denne type terapi skulle være nødvendig. Erfaring viser at det er viktigere at terapeuten og pasienten kommuniserer godt, enn at terapeuten benytter seg av den eller den metode.

Nevrologisk trening

har til hensikt å bedre eller gjenopprette normal funksjon i skadde eller understimulerte nervebaner. Treningen gjøres under veiledning av fysioterapeut eller kiropraktor.

Tilsliping av bitt

gjøres ikke veldig ofte, men kan ha stor relevans i enkelte tilfeller. Høye fyllinger, kroner eller broer slipes ned slik at alle biteflater møtes samtidig og dermed ikke gir unødig belastning på kjevemuskulaturen.

Yoga og meditasjon

Yoga er fysiske øvelser med langsom strekk og uanstrengt pust. Yoga har en dyp avspennende effekt på kroppslige og mentale spenninger. Over tid opplever mange mindre stress, mindre smerter og bedre søvnkvalitet. Meditasjon gjør mange mer avslappet og avstemt. Meditasjon tar sikte på å øke din bevissthet i forhold til deg selv og omgivelsene, slik at du er mer til stede her og nå og i mindre grad lar deg påvirke av negative tanker.

Gode råd for smerter i korsryggen:

  • Enten du har akutte, kroniske smerter eller bare kjenner tendens til korsryggsmerter bør du kontakte kiropraktor umiddelbart. Kiropraktoren vil som regel raskt finne årsaken til dine plager og kan behandle deg samme dag du kommer til undersøkelse.
  • Blir du verre av å bevege deg, så hold deg i ro. Påstanden om at alle har godt av å være i bevegelse er ikke alltid riktig.
  • Legg gjerne en ispose på det vonde området. Isposen pakkes inn i et tynt kjøkkenhåndkle og benyttes 6-7 ganger per dag á 30-45 minutter.
  • Hvis du blir bedre av å være i bevegelse er det fint å gå. Sitt minst mulig.
  • Ha alltid svai rygg når du løfter eller sitter.